Magnus den gode

11.02.13

For snart tusen år siden – fra 1035 til 1047 – var Magnus Olavsson, med tilnavnet «den gode», konge i Norge. Så da er det artig at Elverum Håndball nå har fått fram et kongsemne som fint fyller vilkårene som en moderne «Magnus den gode»: Magnus Gullerud, 21-åring som kom fra Skarnes til Elverum for seks år siden, en kjernekar og håndballspiller som har hatt en flott utvikling den siste tida!

Denne sesongen er han blitt en støttespiller for klubblaget sitt, samtidig som han mer og mer har fått landslagsoppdrag av Robert Hedin. 15 A-landskamper er det blitt etter debuten i begynnelsen av desember i fjor. Før det gikk Magnus gradene fra ungdomslandslaget, der det ble 28 kamper, så 29 kamper på juniorlandslaget og fire på rekruttlaget før han tok steget inn blant «de store gutta». Og der kommer han til å bli. Det tar jeg gjerne et veddemål på.

Da han valgte å dra til Elverum for å gå videregående skole som 15-åring var det med et brennende ønske om å bli god håndballspiller. Han var innstilt på å trene det som var nødvendig for å nå målene sine. Jon Refseth ble viktig som klok trener og veileder i Elvis-tida, og Magnus trivdes i Elverum og klubbens håndballmiljø fra første stund. Hard jobbing og tålmodighet var nøkkelord for den målbevisste gutten. – Tålmodigheten har jeg fra mor mi, sier han. Og den har vært viktig, ikke minst da framgangen ble så merkbar at mange ivrige supportere på sidelinja mente han burde slippe til raskere på A-laget. Men trener Berge syntes ikke det hastet, og Magnus mistet hverken motivasjon eller lyst fordi han ble sittende mye på benken. – Utgangspunktet mitt var at bare jeg fortsatte å trene og jobbe hardt så ville jeg få sjansen. Jeg har alltid hatt lyst til å stå på og vet at det lønner seg, sier den beskjedne unggutten.

For beskjeden er han, påstår han, sjøl om det ikke ser slik ut når han tar for seg både i forsvar og angrep. Motstanderne får i alle fall merke at de møter en spiller som ikke legger noe i mellom – uten å bruke ufine midler.  Han har trent på seg mye muskler og tåler harde dueller. Og han liker seg  når han får bruke de beste egenskapene sine, som styrke, hurtighet og teknikk, kombinert med evnen til å lese spillet. – Å lese spillet er særlig viktig i forsvar, og her har jeg hatt kjempegode læremestre i Leo Ojala og Sigmund Høye, i den tida han spilte i midtforsvaret, sier Magnus.

Sosialt svarer han også perfekt til betegnelsen «den gode». For hvem er det som alltid tenker på og tar seg av nye spillere som trenger en oppmuntring og veiledning? Jo, «Gullis»! – Jeg har kjærlige og snille foreldre som har lært meg gode holdninger. For meg er det naturlig å ønske nye velkommen på en hyggelig måte, spesielt de som kommer til klubben med et fremmed språk, sier han. Og vi om har sett laget fra sidelinja på treninger og i andre sammenhenger i lengre tid unngår ikke å legge merke til at Magnus har en høy stjerne blant lagkameratene. Ingen, absolutt ingen, har annet enn godord å si om Elverums «Magnus den gode».

Etter seks år i klubben legger han likevel ikke skjul på at han har lyst til å prøve seg på et enda høyere nivå nå. Så det bærer nok av gårde til utlandet etter denne sesongen. – Om jeg skal utvikle meg videre må jeg  ut, og jeg har lyst på å bli best mulig og etablere meg på A-landslaget. Men uansett har jeg hatt noen fantastiske år i Elverum i et knallbra miljø, sier Magnus Gullerud.

Om han drar ønsker vi han lykke til. Vi kan være stolte av å sende fra oss en slik ambassadør, både som spiller og med personlige egenskaper utenom det vanlige.

Arne Flygind