Asbjørn Myhre deler reisetips

Porto er riktignok Portugals nest største by, har gitt navn til selve landet og ikke minst til portvinen, men er i folketall mindre enn Bergen og med et sentrum og en bebyggelse langs Douro-elven som faktisk kan minne littegrann om Bryggen. En på alle måter koselig, livlig og trygg by.

Det handler selvsagt om vin i Porto. Portvin. Som altså ikke bare er drikke for engelske, aldrende damer med lilla hår. Portvin er variert og sammensatt og besøk hos et eller flere av portvinshusene er et must. I flere hundre år har vinhusene ligget i «Gaia», som teknisk sett er en egen kommune tvers over Douro-elven for Porto. Fra Portos Ribeira-distrikt, gamlebyen, som er på Unescos verdensarvliste, tar det kun 10-15 minutter å rusle over broen til Gaia. Spaserturen over den fantastiske Eiffeltårn-inspirerte Dom Luis I-broa er en attraksjon i seg selv. På Gaia-siden finnes også en taubane fra bryggekanten til toppen av brotårnet. (Som sagt, det er flere ting her som kan minne om Bergen.) Så godt som alle vinhusene tar imot besøk på dagtid. For fire-fem euro får du omvisning og et par smaksprøver og selvsagt anledning til å kjøpe med årgangsportvin hjem. Og den aller beste måten å beskue Portos gamleby på er definitivt fra motsatt side av elven, gjerne i solnedgang, gjerne med et glass god portvin, gjerne med gode venner.

På begge sider av elven liger barene og restaurantene tett. Portos elvepromenade er selvsagt et område med mange turister, men også veldig populært blant de fastboende og føles egentlig ganske «lugnt». Få aggresive selgere, få eller ingen innkastere som det gjerne kan være i mer turistifiserte områder av Portugal. Det er heller ikke mange turistfeller, folk er høflige og serviceinnstile og snakker stort sett bra engelsk, som jo ikke er så merkelig all den tid Porto i århundrer har hatt tett kontakt med de britiske øyer. (Det er en grunn til at portvinshusene heter Taylor’s, Graham’s osv.)

Severdigheter? Som i alle byer finnes det et par kirker og et par museer, men det beste med Porto, i tillegg til maten og vinen, er at byen ikke er overlesset av store monumenter, men rett og slett utrolig hyggelig å bare være til stede i. Gå i de trange gatene, titte opp på slitte, med sjarmerende fasader der klessnorene trekkes tvers over til nabobyggene. Mange bygninger i gamlebyen ser småslitne ut og er til og med forlatte ettersom det inntil for noen få år siden var mer populært å bosette seg i moderne leiligheter i drabantbyene, men nå er denne trenden i ferd med å snu og gamlebyen våkner stadig mer til liv. Dessuten er klimaet fantastisk. Ikke brennhett som på sørkysten, men varmt nok, gjerne med en mild bris fra Atlanterhavet.

Og et siste tips: Regner med at flere av dere sikkert kommer til å fly til Lisboa og kjøre bil derfra til Porto. Om dere har tid til overs og vil se litt mer av innlandet, anbefaler jeg en kjøretur innover i Douro-dalen. Et fantastisk landskap med vinranker i terasser i de stupbratte, knusktørre fjellsidene. Et mål kan for eksmepel være Pinhão (rundt to timer fra Porto), midt i den mest spektakulære delen av Douro.

Porto-boerne, tripeiros, som de kalles, har historisk sett vært ganske opprørske. Nå vet jeg ikke om det kan sies om elverumsingene, men i 2004 vant altså Porto fotballens Champions League. Ganske utrolig, egentlig, med tanke på byens størrelse. Nå er det dere som skal ut i kvalik til Champions League – i håndball. Så der har dere kanskje noe til felles: Det handler ikke om å være størst, men om å være best.

Lykke til i kvaliken – kos dere i Porto!

Foto: Pressefoto