Slik startet det hele! – Elverum

Slik startet det hele!

Det er vel naturlig å starte med begynnelsen i de fleste sammenhenger.  Derfor skal vi ta for oss historikken rundt stiftelsen av Elverum Håndballag.

Men først: Suget etter “fysisk fostring” etter krigsårene 1940-1945 var stor i Elverum. Idrettsinteressen blomstret opp og konkuranseinstinktet ga seg utslag på fotballbanen, friidretsbanen og på håndballbanen. Elverum hadde gode utøvere som Bjørn Gundersen (friidrett og deltager i OL i høyde i 1948 og 1952), Arild Røkeberg og Nils Halle.

Men så kom det noen ildsjeler på banen! Elverum Håndballag ble stiftet 14. mai 1946 på Gråberg og ble en merkedag for idretten i Elverum, jfr. faksimile av stiftelsesprotokollen.  Alf Arnesen ble lagets første formann og fikk med seg Karin Hågensen, Astrid Bakke, Åge Beck og Hans Dalsrud i styret. Elsa Haugen ble valgt til lagets første oppmann.  Og det var nettopp Elsa og mannen hennes, Ola Haugen, som innførte håndballen i ordnede former i Elverum. Hun var Oslo-jente og dro med seg ideer og en håndball derfra og begynte å trene ved Folkvang skole allerede høsten 1945. Damene var altså først i “løypa” fordi det var vanskelig å få tak i en herrehåndball (!).
Damene spilte  18 kamper det første året, men vant bare 4.

Men det ble spilt 8 herrekamper høsten 1946 og Elverum vant 7 av de. De vant 3 kamper mot Militæret, 1 kamp mot Sørskogbygda, 1 kamp mot Storhamar, 1 kamp mot Ottestad og 2 kamper mot Lærerskolen, hvor de altså tapte èn. Målforskjell 124 – 50!

Gjengir her noen små utdrag fra håndballgruppas sesongberetning for 1946:
“ Ballspørsmålet den første tiden var vanskelig, men med velvilje fra fotballgruppa fikk vi lånt deres baller til trening (!)”
” Det kan ved første øyekast se litt rart ut at voksne menn kaster en lærkule mellom seg, men har man først deltatt i spillet,  merker man snart at det uten sammenligning er en av de hardeste og mest krevende idretter”.
“Skolegårdsslagsmål” er et slengord som håndballen er belastet med. Det kommer an på dommern om spillet skal være lek eller om det skal utarte til håndgemeng” (!).
“ En solospiller kan således bløffe et publikum ved en eller flere enkeltprestasjoner og kan hende mål i en kamp, men laget vil ikke tjene på dette hvis han ikke samtidig kan spille godt sammen med de andre”.  Så sant, så sant!
“ Spiller et lag såkalt møljespill og glemmer plasseringens gode kunst vil det desverre ta lang tid å få denne feil vekk”.
Og til slutt står det at “dette var en liten betraktning over håndballspillet i det store og hele”.
For å si det forsiktig; håndballen har hatt en rivende utvikling!

Ha en fortreffelig helg alle sammen!

Hein Sverre Ekeberg