Fredag betyr historie!

Lars Magne Brataas hadde talent også utover håndballen. Han gjorde seg også bemerket i skibakker rundt omkring på Østlandet. Det var mange gode guttehoppere i Elverum, men da det ble snakk om større bakker, var det flere som “bakket” ut, for å si det slik! De ble nok litt skremt og til slutt var det bare Jørgen Brenden og Lars Magne som var igjen. Han har en personlig rekord på 84 meter som “pers”, satt i Renabakken.

Men det ble nå slik etter hvert at Lars Magne fikk sine største bragder på håndballbanen på toppnivå. Startet opp som 16-åring om sommeren og fortsatte med skihopping til han var 21 år.

Men det ble bygget innendørshaller også i vårt distrikt, som Hamarhallen og etter hvert også Elverumshallen. De fleste av Lars Magne sine kammerater spilte også håndball, og da dette ble en helårsidrett, ble det bare håndball. Det var et godt håndballmiljø i Elverum, og som han sier selv, så hadde han bra kastteknikk, hurtighet og spenst som passet fint inn i Elverums hurtige spillestil.

Lars Magne debuterte på A-laget i 1960. Han var venstrehendt og fast innslag på høyrekant sammen med Frode Grindahl. Da Frode ga seg, fikk han hovedansvaret alene som Elverums fryktede og scoringsvillige lynving på høyresida.

Han ledet skytterligaen i Hovedserien i sesongen 1967/68 fram til og med 10. serieomgang til han fikk brudd i høyre pekefinger. Men da var det en annen Elverumsing som overtok skyttertittelen den sesongen, nemlig Rolf Lundberg. Han endte med å score 111 mål. Lars Magne endte på fjerdeplass med 91 mål. Det hadde nok blitt “dobbelt-seier” på Elverum om ikke fingerbruddet satte en stopper for det!

Men 3 år tidligere opplevde han å bli tatt ut på landslaget under VM i Tsjekkoslovakia. Men det ble en stor nedtur og skuffelse ikke å få spilletid i det hele tatt. Skuffelsen var så stor, at han ikke ville møte på flere landslagssamlinger da han ikke fikk sin landslagsdebut den gangen. Men han ble tatt ut til å spille på pressens lag mot landslaget, men etter det ble det bare satsing i Elverum. Sesongen 69/70 gikk han imidlertid på Idrettshøyskolen i Oslo og fikk med seg et NM for Oslostudentene (OSI).

Etter sesongen 1969/70, la han opp som aktiv spiller og A-lagskarrieren var over. Fra da av ofret han seg kun for trenergjerningen i klubben. Et spesielt minne trekkes fram fra sesongstarten 1973. Etter en miserabel turnering på Lillehammer, med tap for både Hernes, Fjellhammer og Nordstrand, var det mange av spillerne som mente at laget ikke hadde noe i Hovedserien å gjøre. Men Lars Magne hadde trua og laget gikk bort å slo Nordstrand 22-15 i premieren i Elverumshallen! Det smakte!

Lars Magne er også kjent for å være en “sosial motor” blandt 1960- og 70-tallets spillere når disse fylte runde år. Det var imponerende frammøte når gamlekara fra Fredensborg, Rjukan, Nordstrand og Arild også ble invitert. Han visste dette var et populært tiltak, noe som kom til uttrykk ved at to av Rjukanspillerne møtte opp flere ganger for å treffe igjen tidligee spillere.

Lars Magne er også den som dro igang “Trim &Trøkk” for avdanka idrettsstjerner, samt tiltak med sykkel- og gåturer for pensjonister to ganger i uka. I tillegg satte han igang månedlige samlinger for pensjonerte lærere ved ungdomsskolen. En kar med mye overskudd og lyst til å hjelpe og glede andre!

Ikke glem Champions League og EHH sin kamp mot HK Motor Zaporoze i Terningen Arena søndag klokken 1615!

Ha en fortreffelig helg der ute!

Hein S. Ekeberg