FORTVILELSE OG FRUSTRASJON

Tross sluttspill-gull og stor glede i laget ettter sesongslutt 1994/95, snudde hele stemningen halvveis ut i 1995/96-sesongen til nedturer og turbulente forhold i klubben. Både økonomisk og sportslig.

Midt i januar hadde laget spilt seks kamper på rad uten seier. Publikumstallene sank ned til et gjennomsnitt på 300, mye på grunn av at ingenting ville lykkes på banen. Det var uvant kost for håndbalen i Elverum! Men seriestarten var grei med en uavgjort og to seiere, samt god innsats i Europa-cupen.

Kampen mot Vrbas Figrad fra Rest-Jugoslavia (nå Serbia) endte med 6-målstap (30-24) på bortebane mot et lag av internasjonal klasse. En god prestasjon likevel. Returen i Elverumshallen ble en mye jevnere affære selv om bortelaget stilte med 6 internasjonale spillere. 1200 tilskuere fikk se en jevn kamp som endte med ett-målstap 25-26. En flott prestasjon av hjemmelaget som viste at det er mulig å ta opp kampen mot etablerte stjerner. Stig Rasch ble toppscorer med tilsammen 18 fulltreffere på to kamper.

Stig Rasch var i en fantastisk god skudd-form og dominerte blandt restjugoslavene. Og i serien mot Runar like etterpå, var han ikke snauere enn at han dundret inn 17 fulltreffere! Men forsvarsspillet var for dårlig og Elverum tapte kampen 30-34. Uenigheten om forsvarsformasjon ga seg ikke. Spillerne ville ha 6-0-forsvar da de følte seg sikrest med at de to midtspillerne (treerne) skulle støte på langskytterne. Trener Bogdan var av en annen oppfatning og ville ha en mer offensiv formasjon med to backer (toerne) som støter. Keeper Ragnar Hoel merket usikkerheten i spillet og sa fra til treneren hva han mente. Bogdan tente på alle pluggene og mente at hvis spillerne vet bedre enn treneren, så kunne det være det samme!

Da var vi kommet til midt i januar, som nevnt innledningsvis, og nederlagene kom på rekke og rad. 6 i tallet, pluss en tapt kvartfinale i NM mot Runar og publikum hadde mistet trua på laget. Uenigheten bare fortsatte, å sparke treneren midt i sesongen var ikke noe tema og det endte med at Ragnar Hoel ble satt ut av laget i kampen mot Viking (21-33-tap).

Med sportslig motgang og dårlig økonomi, ble det også vanskelig å finne en person som var villig til å ta på seg ansvaret som formann i Elverum håndball. Ett år var gått og fremdeles var ikke kabalen løst. Det kom trusler om nedleggelse av håndballgruppa hvis ikke valgkomiteen fikk på plass en leder på årsmøtet eller ekstraordinært årsmøte fjorten dager senere.

Men plutselig ble det slutt på de tunge tider. Drammen kom på besøk da stemningen var på bånn både i håndballgruppa, pressen, publikum og blandt spillerne, etter 59 dager uten seier. Gutta hadde nok skjønt alvoret og Drammen ble slått 25-22! Laget endte på 7. plass på slutten av sesongen og var nære ved sluttspillplass (nr. 6). Dette takket være ny giv og selvtillit som ga resultater.

Og ikke nok med det; Morten Brevik kom inn som en “reddende engel”, tok utfordringen på strak arm og dermed var en årelang krisesituasjon over. Brevik var tidligere aktiv spiller i sin ungdom og ønsket nå økonomisk kontroll i håndballgruppa. Veien tilbake var igang! ‘

God helg til dere alle!

Hein S. Ekeberg