Historie fredag: -«Hvor ble du av?»…. Tamàs Ivancsik

Denne gangen har vi vært i kontakt med en venstre ving fra Ungarn som ønsker å fortelle litt om hva han synes om sitt opphold i Norge og Elverum og hva han driver med nå.

Tamàs, eller Tomi som han også kalles, ble født i Gyòr i Ungarn 3.april 1983. Han har god internasjonal erfaring da han har spilt for det Ungarske håndballandslaget i fire EM og tre VM.

Vi lar Tomi fortelle:

» Jeg vil aldri glemme mitt første inntrykk av Norge. Det var i januar i 2016 og det var veldig kaldt, men det var vakkert i Elverum m/ omegn med de snødekte trærne. Det var også min første tur med Color Line og inntil da min lengste biltur.
Jeg var veldig trett, men ekstremt motivert for å møte mitt nye lag. Jeg skulle begynne på en nytt kapitel i mitt liv.

Elverum håndball sitt tilbud kom på et riktig tidspunkt og det var et godt tilbud. Jeg hadde alltid ønsket å spille håndball i Skandinavia for å se om jeg ville trives der. Men jeg hadde ikke signert hvis min familie ikke hadde villet bli med til Norge.

I mine tanker og i mitt hode er den norske ligaen spennende, sterk og har høy kvalitet. Dette fordi norske spillere har gode ferdigheter og evner. Mange av dem er veldig atletiske grunnet deres nasjonale vaner med skigåing, løping og sykling på fritida. Jeg savner den norske Grundig-ligaen og treningene med Micke, Raymond og Thorstein!

Elverums supportere var alltid støttende og hyggelige. Vi trivdes veldig godt og barna mine savner Svartholtet barnehage.

Naima, min eldste datter, snakker fortsatt norsk siden hun har en norsk lærer i Gyòr. Av og til leker hun også med Kari Aa. Grimsbø sin sønn. Naima får da praktisere sine norskkunnskaper og gutten er veldig glad for å snakke norsk med et annet barn. Barna mine ser også på Cartooms barne-TV på norsk og vi håper de kan bevare sine norskkunnskaper.

Jeg spiller nå håndball for hjembyen min sitt lag, Gyòr Eto. I dette laget startet min bror og jeg vår håndball karriere, før vi begge signerte for Veszprèm.

Da jeg forlot Elverum fikk jeg et tilbud fra en tysk klubb. Men tilbudet var kun for ett år. Jeg hadde imidlertid bestemt meg for å ikke dra til et annet land og kultur bare for ett år. Da det Ungarske Håndballforbundet tilbød meg stilling som studieveileder/supervisor for ungdomsutdannelsen i Gyòr-Moson-Sopron distriktet, syntes jeg det var noe for meg og takket ja til tilbudet. Det er et sivilt arbeid og langtidsrettet. Samtidig kunne jeg undervise og spille håndball.

Jeg har nå fullt opp å gjøre og har nå tre jobber, pluss håndball Camp. For tiden er Anita Gòrbicz og jeg i arbeid med å organisere «Gòrbicz & Ivàncsik Internasjonale Sommer Handball Camp». Den finner sted i Gyòr èn uke i juni. Campen er for gutter og jenter født 2002-2009. Innholdet er, foruten håndball, også et online språkundervisnings program i et valgt språk i ett år framover. Vi har også ulike sosiale aktiviteter som turer i skogen, i byen eller beach-håndball.

Mitt mål og håp er å skape en suksessfull håndball-camp for framtida. Gyòr er jo en håndballby på lik linje med Veszprèm hvor alle har en forbindelse til håndballen. I dag trener jeg barn i Eto håndballklubb og jeg har ambisjoner om en dag å bli coach.

Jeg har vært heldig å ha gode trenere opp gjennom årene. Jeg lærte mye av Micke, men også av mine tidligere trenere i Veszprèm.

Jeg og min familie hadde en fin tid i Norge. Sist sommer besøkte vi Geirangerfjorden, og byene Trondheim og Oslo. Nå planlegger vi å besøke våre venner i Elverum, samt ta en tur til Bergen og til Prekestolen.

Jeg ønsker alle mine venner i Elverum en riktig fin sommer!»

Beste hilsner fra Tomi og hans familie.

Skrevet av
Hein S. Ekeberg