Sommerens siste historiefredag før vi tar en liten ferie og Hein S. Ekeberg er tilbake med herlige historier over sommeren!

Ukens historie kommer fra Sverige, nærmere bestemt fra Linkôping, hvor Martin Karlsson holder hus. Han ble født i Växsjø i det herrens år 1988.

Martin kom jo til Elverum sommeren 2013 i det Magnus Gullerud forsvant til Danmark. Etterr to turbulente år i H43, med konkurstrussel, nedgradering og oppgradering, så kom han til Elverum. I ett av disse årene i H43 spilte han med Kalle Björkmann som snakket ofte og varmt om Elverum. Så da muligheten åpnet seg visste han at han måtte gripe sjansen.

Det var spesielt èn ting som trigget ham; nemlig kvalifiseringsspill til Champions League. Sammen med samboer Bella flyttet han derfor til Elverum. Allerede første dagen følte han at han ville trives.

Men sesongen startet ikke slik han hadde håpet. I oppkjøringsfasen ødela han foten, bare noen uker før CL-kvalifiseringen mot Porto i Portugal. Han overbeviste trenerteamet om at det «bare» var en overtråkk og at han snart ville være tilbake, hvilket han også var. Men han var egentlig ikke klar for å bidra.
Det ble et bittert tap mot Porto. Første delmål forsvant direkte med dette ett-måls tapet.

Men for Martin gikk det en 2-3 måneder før foten var leget, så høstsesongen gikk ikke særlig bra for Martin. Men det hjalp å få mye spilletid i sluttspillet som ble kronet med GULL!

Et annet minne Martin har fra første sesongen i den svart/hvite trøya, var da Nantes ble motstander i EHF-cupen. Nantes var den tøffeste motstanderen de kunne få. Kampen ble lærerik for Martin. Elverum presset storlaget lenge. Men det ble tap og både Martin og Leo fikk rødt kort i annen omgang.

Elverum spilte seriefinale mot Haslum denne sesongen og 500 supportere dro til Nadderudhallen. Elverum nådde aldri opp på sitt gode nivå og tapte kampen. Martin følte det var et svik mot fansen og felte en tåre eller to etter kampen.

Sesongen gikk mot slutten og Martin hadde enda ikke fått forelagt noen ny kontrakt. Men støtten fra publikum varmet godt og den varmer fortsatt. Spesielt etter at Taiga`n laget et banner med teksten «Vi vil ha Martin kvar» hengende foran supporterne. Noe slikt har vel ikke hendt hverken før eller siden!

Det å trene i Elverum var også spesielt. På hver trening året rundt satt 10-15 fans på tribunen og fulgte med på hva som skjedde på banen. Martin syntes Elverum var et lag med mange svært dyktige spillere og mange vinnerskaller. Det var spillere som ham selv som gjorde hva som helst for å vinne. Det var med på at Martin kunne vokse videre i sin spillestil.

Dessuten hadde Elverum ekstremt gode trenere i Christian Berge og Michael Apelgren. Begge veldig taktiske og nøye. Det gjorde det lett å spille, vel og merke hvis en var forberedt!

Martin fikk ny kontrakt, men sesongen startet dårlig. Serien gikk ikke som forventet og Elverum fikk en tøff veg mot sluttspill-gullet. På toppen av det hele dukket de økonomiske problemene opp fra «intet». Laget ble satt under press og de lyktes i å beseire Fyllingen, Haslum og Bodø. Sammen greide de å vinne sluttspillet som for første gang ga CL-plass.

Ved siden av håndballen jobbet Martin i en barnehage. Han syntes han lærte mye om livet av gode kolleger og de søte små. Bella og Martin hadde det fantastisk bra i Elverum, men samtidig meldte tankene seg om hva framtiden videre ville bringe. Begge ønsket seg en utdannelse. Derfor bestemte de seg for å flytte tilbake til Sverige.

Bella er nå nyutdannet fysioterapaut og starter snart i jobb. Martin har ett år igjen på universitetet i Linköping. Han blir da ferdig utdannet siviløkonom.

Samtidig med studiene har Martin spilt håndball for RF Linköping. Laget har etablert seg i Allsvenskan og han synes fortsatt det er kjempemorsomt å spille håndball.

Både Bella og Martin er veldig glade for den tiden de hadde i Elverum. Bella spilte for øvrig litt fotball på Elverums damelag helt til hun fikk en kneskade. Begge savner alle de herlige menneskene de lærte å kjenne under disse to sesongene i Elverum, både på og utenfor banen.

PS! Da tar jeg en liten «avspassering» i forhold til historier videre, men kommer sterkt tilbake etter ferien! DS

GOD SOMMER TIL DERE ALLE!

Skrevet av
Hein S. Ekeberg