Historie fredag: «Hvor ble han av?…» – Dag Vidar Hanstad

Det er mange i Elverum håndball som har satt spor etter seg. Det har definitivt Dag Erik Hanstad også gjort, både på og utenfor banen. Skal ta med litt om hans yrkeskarriere og idrettskarriere:

Dag Vidar er ingen hvem som helst i idretts-Norge for å si det slik. Etter idrettskarrieren ble det utdannelse og arbeid som journalist i Aftenposten, Dagbladet, Fædrelandsvennen, Nordlandsposten og Østlendingen. Han tok sin doktorgrad på NIH i 2009 og fikk sin professortittel i 2014. Hans avhandling dreide seg om «Anti-Doping in Sport». Er i dag professor i sport management og leder for kultur og samfunn ved Norges Idrettshøgskole. Han har også utgitt bøker og fått utdelt utvalgte utmerkelser.

Dag Vidar er 1962 modell. Hans idrettskarriere i Elverum ble som spiller og trener på nivå 2 i 1975-84. Deretter nivå 1 i 1984-85 i Kristiansand IF før han havnet i Fredensborg/Ski på nivå 1 i 1985-90. Derfra til Bodø på nivå 2 og 1 i 1990-93.
Dag Vidar fikk med seg 138 landskamper på A-landslaget for Norge 1980-90.

Dag Vidar har valgt å rette fokus mot tidlig 80-tall i sin historie og jeg gjengir den i sin helhet her med overskriften;

Måtte ut av Elverum for å spille topphåndball.

Første del av 1980-tallet var ingen god periode for Elverum Håndball, men klubben preget topphåndballen for det.

Det var et nostalgisk preg over artikkelen som sto i Østlendingen i oktober 1984. Journalist Knut Johansen slo fast at drømmen om opprykk fra 2. divisjon (nivå 2) syntes fjernere enn noen gang. Da hadde Elverum hatt en svak åpning på serien, og det endte med nedrykk til nivå 3. Det skulle gå en del år før klubben kom tilbake på øverste nivå. For å vise hvor langt unna Elverum var toppen av norsk håndball i 1984, kan vi nevne at Knut Johansen måtte minne unge lesere om den stolte historien: «Få av dagens spillere kjenner denne historien, men på Adelskalenderen figurerer Elverum fortsatt i toppen, selv om det er lenge siden de skaffet seg de siste poengene. «. Situasjonen kunne vært annerledes på 1980-tallet hvis Elverum hadde lyktes i 1982/83-sesongen. Da spilte flere av utflytterne nevnt her på laget som ble trent av Rolf Lundberg. Elverum fulgte Urædd nesten til døra, men havnet på 2. plass. Laget fra Porsgrunn skulle prege norsk håndball det neste tiåret, mens Elverum gikk inn i en nesten like mørk og lang periode.

Men noe var det å glede seg over denne høstkvelden. Vi siterer: «Dette har vi ventet på så lenge , så lenge. Endelig, et helt Elverumslag setter sitt preg på 1. divisjon i håndball. Bare så synd at de er spredt på forskjellige lag».

Lars Tore Rognlan uttalte seg om hva Elverum burde gjøre for å begynne klatringen: – Skal Elverum komme opp på et høyere nivå, tror jeg den enkleste veien er gjennom nye impulser utenfra. Det vil heve laget mange hakk, sa studenten på Norges idrettshøgskole. 34 år senere er den tidligere studenten rektor på den samme skolen. Mange vil si seg enig i at det var en nøkkel å få impulser utenfra. Det var da Thorir Hergeirsson kom til Elverum, at oppturen virkelig begynte.

Roar Nyberget, som var i Stavanger og Fjeldammer før han gikk til Kolbotn, pekte på det han så som utfordring i Elverum: – Jeg tror at feilen vi gjorde i Elverum , var at vi stabiliserte oss på det nivået vi befant oss. Vi gjorde det brukbart på det laget vi spilte og var tilfreds med det i stedet for å stille krav til oss sjøl og utfordre oss videre, sa han til Østlendingen.

Nettopp Nyberget reiste året etter hjem til Elverum og tok et tak slik at laget rykket opp igjen til 2. divisjon.

Mangel på ambisjoner i spillergruppa som Roar pekte på, står i sterk kontrast til dagens situasjon. Nå kommer mange av de største talentene i norsk håndball til Elverum for å utvikle seg videre.

Takk for en fin artikkel, Dag Vidar og velkommen til Terningen Arena ved anledning!

Selv om det er håndballpause for klubbhåndballen denne helga så likevel: God helg med landslagshåndball!

Skrevet av
Hein S. Ekeberg