Når lidenskapen slippes fri!

I mange år har vi i Elverum Håndball arbeidet hardt for at det som skjer på slutten av sesongen skal være de gjeveste, når sesongen skal avgjøres skal vi få skikkelige fester som det gnistrer av.
Lenge fikk jeg store motargumenter fra mange med sitater som «dere svensker liker sluttspill men i Norge er serien det viktigste».

For oss har det aldri vært prestisje i om serien, cupen eller sluttspillet er viktigst, nei for oss i Elverum Håndball som arbeider hver dag for at norsk herrehåndball på klubbnivå skal bli en enda sterkere merkevare har det eneste målet hvert å få flere kamper som betyr mye og som skaper begeistring.

Begeistringen leder til større publikumstall, flere samarbeidspartnere, morsommere for spillerne som blir lenger i vår liga, mere interesse fra media.
Etter hvert som vi med fakta har bevist at sluttspillet har kommet for å bli og at vi på mange steder rundt om i Norge skaper fantastiske opplevelser så har vi til årets sesong endelig fått på plass best av 5 i semifinale og finale.

Beklageligvis ville ikke mange nok ha best av 5 allerede i kvartfinale, noe som jeg tror mange angrer på i dag med tanke på de store festene som skapes på Nærbø, Bergen, Trondheim, Arendal og Elverum.

Det er vel bare i Oslo som det ikke går like bra og det meste bestemmes jo der så det får vi bare leve med.

Når serievinnerne fra Arendal tvinges til avgjørende kamp mot Nærbø på søndag så har den kampen blitt så stor at hele Jæren tar turen til Arendal.
Supporterlederen som egentlig var opptatt i Stavanger har til og med leid seg helikopter for å få med seg den historiske kampen for Nærbøs stolthet.
I Bergen ser vi større publikumstall enn det jeg har opplevd på ti år i norsk håndball, Kolstad leverer den ene festen etter den andre.

Hva leder da dette til kan vi tro? Spør du meg så er det dette hele norsk håndball er avhengig av skulle skje, vi kan selvfølgelig drømme om nye Sander Sagosen og andre supertalenter, men skal Norge holde posisjonen som en av verdens beste håndballnasjoner også på herresiden så er vi avhengig av større bredde og grunnlag av guttespillere. Disse må deretter ha profesjonelle klubber som kan utvikle de videre før de skal ut i de store ligaene.

Hverdagen til våre unge talenter må være mer interessant enn det tidligere har vært og da er sluttspillkamper som teller noe i hver duell og med fulle tribuner det som skaper framtiden.
De ressurser vi skaper gjennom det fokus et sluttspill får er vanvittig og leder til at vi etterhvert ikke trenger å sende våre unge spillere til svenske middelsklubber eller danske bunnklubber.
De fleste klubbene og supportere har skjønt det og det gjør meg utrolig glad på norsk håndballs vegne.
Får vi litt mere oppbakking fra forbund og at media våkner og ser det som er fakta og som er i ferd med å skje så ser framtiden lys ut for norsk klubbhåndball.

Jeg gleder meg vanvittig til videre sluttspillkamper og først benker jeg meg til søndagens avgjørende kvartfinale i Arendal.
Deretter kommer spenningen rundt hvilke vi får møte, for så å følge med på billettslippet tirsdag kveld.

Heia norsk klubbhåndball
//Kalle Bjørkman, markedsansvarlig Elverum Håndball