Neste skritt i rekruttering? – Elverum

Neste skritt i rekruttering?

24.01.13

For mange av oss som følger med i håndballen tar det tid å vende seg til den formen for rekruttering som nå gjelder i lagidrett fra et visst nivå og oppover; at lovende spillere må opp i 20-årsalderen for å komme på A-laget. Men slik er det blitt. Ferdig med det. Da gjelder det mer enn noensinne å kunne holde på lovende spillere lenger, og å være attraktiv  klubb for unge, gode spillere som ønsker å prøve seg her. Det er ikke så lett på et lite sted som Elverum.  Men ikke helt umulig, heller, etter at Terningen Arena kom, med ikke bare den flotte hallen, men med en høyskole som roses og har mye å tilby.

Etter videregående, hvor det også er idrettslinje, kan de som ønsker seg en fremtid innen idretten få en god start på høyskolen, med ett eller tre år på idrettsfag-studiet. Og tilsvarende i helse-sektoren, hvis ønskene ligger der. Men stort sett stopper det der, hvis de ikke vil ta belastningen med de 6-7 daglige milene til og fra Rena eller Hamar for å få de fagene de har der. For å henge med i fremtidens toppidrett må de regne med to treninger daglig. Da er det de færreste som makter fullt studie-kjør, med reising i tillegg.

Det er heller ikke sikkert det er så populært hos alle foreldre at ungdommene bruker absolutt all tid til en idrettssatsing som ikke er garantert å gi annet enn et tappert forsøk på nå opp på et bra lag. Fornuften sier at det er lurt å skaffe seg litt bakgrunn og utdanning til et liv etter idretten, uansett om det blir en periode i rampelyset eller ikke.

Selvfølgelig er ikke dette noe som bare behøver gjelde de aller beste og A-lagsaktuelle håndballspillerne. Det er like aktuelt for noen i andre idretter som har lyst til å bruke litt tid på å se om de kan nå opp på et høyere idrettslig nivå. Fotballen i Elverum er jo i en lignende situasjon som håndballen, og tanken om et samarbeid bør ikke være fjern.

Det er også noe som heter egenstudier på internett som skulle være midt i blinken . I samarbeid med høyskolene i Elverum, Rena, Hamar og kanskje flere, kunne det tilpasses individuelle opplegg innen populære fagkretser. Noen av håndballens mange sponsorer har kanskje et lite brukt lokale hvor disse ”egen-studentene” kunne møtes til inspirerende fellesskap og jobbe med sine oppgaver, dersom det er ønskelig å hjelpe litt på motivasjonen.

Vi mange som sitter på sidelinja og roser og riser og jubler og kritiserer har ikke sjekket akkurat hvor mye høyskolen kan satse på den ordningen vi fabler om. Men de følerne vi har hatt ute er tatt positivt imot. Så hvis Elverum Håndball Herrer vil være litt banebrytende, har de en sjanse her.

Stein Berg