Historien: 75 år med Elverum Håndball

Eventyret starter på Gråberg

14. mai 1946 er en merkedag i Elverum-idrettens historie. Da møttes 26 håndballinteresserte personer på Gråberg. Hensikten med møtet var å stifte en håndballklubb. I protokollen kan en lese at Alf Arnesen der ble valgt til gruppas første formann, og at møteleder Nils Brattset, som var formann i Elverum Idrettslag, avsluttet med å ønske den nystartede gruppa lykke til med arbeidet framover. Det ble det en lykkeønskning som har virket helt fram til nå!

God start for klubben gjennom 1940-årene

Det ble riktignok en litt trøblete begynnelse på grunn av at det var vanskelig å få tak i herrehåndballer, men med velvilje fra fotballgruppen fikk de lånt baller fra dem til trening. Å få kjøpt en ordentlig håndball så like etter krigen syntes helt umulig, men de greide til slutt å få tak i én.

Oversikten over aktiviteten det første året viser at herrene spilte i alt åtte kamper, og at de vant sju av dem. Vinnerkulturen var der allerede fra starten av. «Gründerne» søkte ut for å hente kunnskap og ferdigheter, samtidig som de bygde opp en indre klubbkultur preget av ekte interesse og kameratskap, og de la grunnlaget for Elverum som et hurtigspillende håndballag med raske kontringer som et fryktet våpen.

Jevn utvikling utover i 1950-årene

Dette tiåret var preget av fornyelse, utfordringer og utvikling. Rekrutteringen var økende, blant annet kom Stein Berg, Arne Flygind og Frode Grindahl inn i denne perioden. Laget tok også noen drøye trappetrinn oppover mot et bra nasjonalt nivå. Allerede i 1951-sesongen kom laget til sin første kvartfinale i NM.

I 1953 fikk håndballen sin egen bane – etter en stor og imponerende dugnad. Da ble det høvlet til ei slette ved elvebredden på Sentralidrettsplassen, der Rolfshallen ligger i dag, og da Messehallen ble ledig i 1955, fikk de mulighet til å utvide sesongen. Med løfte om ikke å kaste i stykker vinduene, fikk håndballguttene disponere den uoppvarmede hallen med betonggulv med plass til bare 5 utespillere. Slik ble håndballen en innendørsidrett for Elverum-laget.

Første gullalder kom i 1960-årene

Nå hevdet laget seg helt i toppen i Norge. Elverum satte sitt preg på norsk håndball både sportslig og administrativt i disse årene. Det startet med semifinale i NM mot Nordstrand på Sentralidrettsplassen i 1960 med 3000 tilskuere. Det var publikumsrekord så langt. 

11. juni 1962 ble første kampen på «Asfalten» spilt. Asfalteringen var et prøveprosjekt. Sammen med Rjukan fikk Elverum tilbud om gratis asfalt fra Statens Ungdoms- og Idrettskontor mot å sørge for grunnarbeidet selv. Slik ble vi en av de to første i landet med asfaltert håndballbane. Samtidig ble det for første gang i Norge satt opp fangnetting bak målene for å skaffe flere kontringsmuligheter.

Samme året vant Elverums juniorer NM-gull, og A-laget kom helt til NM-finale.  Finalekampen mot Grønland 16. september ble spilt på «Asfalten» med cirka 4700 tilskuere. Dagen endte imidlertid med en solid nedtur: 11-18.

1965 ble også et merkeår. Da ble håndball-Norge samlet til ett rike etter at Elverum Håndballs formann, Rolf Sætersmoen, la fram følgende forslag på Norges Håndballforbunds ting i mars: «Norges Håndballforbund oppretter en landsomfattende hovedserie innendørs for herrer fra og med innesesongen 1965-66». Med enkelte justeringer ble forslaget enstemmig vedtatt.

Men Elverum Håndball hadde mer å glede seg over. 18. desember 1965 åpnet Elverumshallen med landskamp mellom Norge og Danmark. På Norges lag spilte elverumsingene Arnulf Bæk og Finn Urdal. Julestria får ta skylda for at det ikke kom mer enn 1700 tilskuere. Publikumsrekorden der kom i 1967. Da samlet 2000 seg i Elverumshallen for å se Elverum møte Sovjets landslag.

Mye opp og ned gjennom 70-årene

Det startet bra. Rekrutteringen var fortsatt god, samtidig som noen av de «gamle» spillerne, med Arnulf Bæk i spissen, vendte hjem. Etter å ha spilt i 2. divisjon i 1969/70, kom laget opp i eliteserien igjen i 1970/71. Det varte imidlertid bare i to sesonger. Senere vekslet det mellom eliteserien og 2. divisjon. Klubben mistet imidlertid ikke sin håndballkultur, selv om det gikk litt tyngre i perioder. 

Det bør også nevnes at laget i 1971 for første gang fikk til en avtale om draktreklame, og i 1972 kom elverumsspillerne Arnulf Bæk og Jan Økseter med på OL-landslaget.  

For håndballen var det også en stor dag da Rolf Christensen like over nyttår 1978 kunne overrekke sin gave – Rolfshallen – til Elverum Idrettslag. Dermed var det vanskelige puslespillet om treningstid løst. For rekrutteringen, som i siste halvdel av 70-tallet hadde begynt å bli merkbart svakere, ble det nå en helt ny tid.

1980-tallet

Spillet i 2. divisjon fortsatte, med en liten tur innom 3. divisjon i sesongene 1985/86 og 1986/87, men «gamleguttene» gjorde det bra. I 1980 vant de et uoffisielt NM for spillere over 35 år. 

I jubileumsboken «Fra Fylken til Terningen Arena» omtales tiåret som en vanskelig tid med mye uro. Spillernes ambisjoner varierte mye, og det oppsto noe uenighet og misnøye i miljøet, særlig rundt lag og laguttak. 2. divisjon var ikke nok for en del, mens det for andre var et passe nivå.

Revolusjonen kom i 1989. Med Thorir Hergeirsson kom et nytt alvor og en ny kultur inn i Elverum Håndball. Treningen kom i gang umiddelbart, og etter noen treningskamper hvor de klarte seg overraskende bra, ble det tatt ut et A-lag. Thorir gikk grundig til verks, og litt etter litt kom spillerne inn i vaner som lignet på det som krevdes på høyere nivå. Samtidig satset klubben profesjonelt for å skaffe seg etablerte støttespillere.  

Innsats i motvind

Disse årene var preget av dårlig økonomi. I 1994 var underskuddet på 900 000, men gutta sto på, og i 1993/94-sesongen var Elverum tilbake i eliteserien, etter 15 år, 7 måneder og 14 dager «i mørke». Framgangen fortsatte, og i april 1995 vant Elverum for første gang sluttspillet, med seier 19-18 mot Runar.

Til tross for store begivenheter på banen, skapte både økonomi og lederkrise bekymring. De skremmende underskuddene økte stemningen for å splitte opp Elverum Idrettslag, slik at gruppene ikke lenger var samlet og gjensidig ansvarlige for økonomien. Overgang til allianseidrettslag ble vedtatt i 1995, og slik ble Elverum Idrettslag, Håndballgruppa, til Elverum Håndball. Laget ble senere, på ekstraordinært årsmøte i april 1997 delt i tre avdelinger: herrer, damer og yngres. Damelaget og yngres avdeling valgte å fortsette som en del av idrettslaget, mens herrelaget gikk for skilsmisse, selv om det sto igjen uløste problemer både med økonomi og organisering.

Sesongen 1997/98 skulle bli den siste i eliteserien. Svært tung økonomi, mangel på klassespillere og mindre kontinuitet i treningsarbeidet gjorde at laget slet tungt de neste årene. Samtidig ble det en vanskelig tid også i administrasjonen.

En ny tid

I 2003 kom Stig Rasch hjem fra mangeårig proffspill i Tyskland, og sammen med kjernen i Elverum Håndball gjorde han en bragd ved å dra laget med seg opp på elitenivå igjen. Returen var imidlertid en nedtur for Stig. Entusiasmen og holdningene i Elverum var på bånn, og «det ble et svare strev med å stable et brukbart lag på beina». På et tidspunkt var det så ille at det ble snakket om å legge ned «hele greia». Heldigvis ga de ikke opp. Laget, med Valter Perisa som trener, rykket opp i eliteserien igjen, og det ble starten på den nye epoken i toppen av norsk herrehåndball for Elverum.

Å påstå at Christian Berge ble sett på som en frelser, er nok for drøyt, men da Elverum Håndball fikk underskriften til Christian som ny trener i 2008, var det bred enighet om at klubben hadde gjort et scoop. Laget hadde vunnet sluttspillet i 2008, og i sesongen 2009/10 tok de gull i NM, sølv i serien og bronse i sluttspillet.

Senere har det blitt mange seire: NM i 2018, 2019 og 2020, serien i 2013, 2017, 2018, 2020 og 2021 og sluttspillet i 2012,2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018 og 2019. I tillegg spilte Elverum kvalifikasjonsrunde i Champions League i 2013/24-sesongen, og fra 2015/16 har de deltatt i gruppespillet i verdens gjeveste turnering.

Christian Berge ble løst fra sin kontrakt i 2014, men framgangen fortsatte under etterkommeren, Michael Apelgren. I dag er Elverum Håndball fremdeles Norges beste lag, nå med trenerne Børge Lund og Raymond Hamar, som har vært assistenttrener for laget siden januar 2015. Men fremdeles var det «mørke skyer på himmelen». Til tross for den sportslige suksessen, slet Elverum Håndball igjen med økonomien. På årsmøtet i mai 2015 hadde laget en negativ egenkapital på 4 268 000 kroner og et driftsunderskudd for 2014 på 865 000. Det skapte usikkerhet rundt den videre driften, men allerede i november klarte de å minke den negative egenkapitalen med 2,5 millioner. Spillerne dro i gang kronekampen «Blanke Ark» som samlet inn 1,5 millioner, samtidig som hvermannsen, kjendiser, lag, foreninger og bedrifter åpnet lommeboka. Siden har det bare gått én vei: Oppover.

Noen var redde for at Champions League-spillet skulle bli en utgiftspost, men med store publikumstall og stor innsats fra frivillige har det blitt en god inntektskilde, med nye publikumsrekorder. 28. september 2019 samlet 12 377 tilskuere seg i Håkons Hall for å se «lille» Elverum møte Paris Saint-Germain, og i februar 2020 sto 2507 tilhengere tett i tett i Terningen Arena da Barcelona var på besøk.

På begge disse kampene var det ellevill stemning, og som vanlig var «vår hvite vegg», Taiga’n, på plass. Siden 2006 har de fulgt håndballgutta i tykt og tynt, like mye på bortebane som på hjemmebane. De er vår 8. spiller. Og vi gratulerer vår kjære supporterklubb med 15 årsdagen i år!

Den første ordinære supporterturen gikk til Bergen og sluttspillet der i 2008. To busser og en haug med private biler dro over fjellet og lagde et skikkelig lurveleven i Haukelandshallen. Ellers må NM-finalen i romjula samme år nevnes. Da fikk Taiga’n satt opp 20 busser inn til Oslo.

Taiga’n har blitt et begrep i norsk håndball, og en tar vel ikke for hardt i når en påstår at de er Norges beste supporterklubb med 195 medlemmer.

Vi ønsker å takke alle som har bidratt til Elverum Håndballs utvikling gjennom 75 år! Vi gleder oss til de neste 75 årene.

Gratulerer med dagen!