MYE TRENING, MEN NEDRYKK I 1968 OPP- OG NEDTURER GJENNOM 1970-ÅRA

For mange føltes nok denne perioden som ganske tung. Det startet med nedrykket til 2. div. i 1968 sesongen.  Elverum bestemte da å prøve nye treningsmetoder, noe mer fremtidsrettet.  Det skulle øves inn et svært bevegelig angrepsspill, en videreføring av Sigo Bjers`”innspringare”.  Noe nytt ble satt igang med Stein Berg som fast trene , han skulle være lagleder og ta ut laget.

Det ble 5 treninger i uka, pluss kamp og styrketrening allerede fra 1. april. Det var treninger, samlinger, skogsturer og Femundløpet. Alt virket positivt og det var stor optimisme.  De fikk testet seg på sommeren mot Hovedserielagene Arild og Refstad.  Jevne og fine kamper og bedre enn forventet. Det gikk bra i NM og i Skjærgårdslekene, så alt var fryd og gammen.

Men etter et forsmedelig tap i semifinalen i NM (15-30), så skulle det vise seg at det ble en forsmak på hvordan sesongen skulle bli. De tapte nesten alle jevne oppgjør.  De fant ut at det var vel optimistisk å hoppe over flere års treningsutvikiling med et helt lag og det endte med nedrykk.

Oppholdet i 2. div. ble kort og laget rykket rett opp igjen til Hovedserien i 1969/70 sesongen.

70-årene ble et ti-år med mye opp og ned. Noen gode spillere kom hjem, noen la opp, nye talenter vokste frem og Elverum håndball greide å holde på sin kultur selv om perioden ble tung.

Nye treningsprinsipper, nytt seriesystem og spillekvaliteten ble hevet. Det var fremdeles Oslo-området som hadde den største delen av lag i toppen av tabellen.  Men etter hvert som nye haller kom til rundt omkring i landet, så økte oppmerksomheten rundt håndballen og nye miljøer vokste fram  mot slutten av 1970-årene.

Rekrutteringen i Elverum var fortsatt bra og de hjem-vendte spillerne tok på seg andre oppgaver i klubben.  Blandt disse Arnulf Bæk og Jan Cato Nabseth som kastet seg inn i trenergjerningen for A-laget etter opprykket til Eliteserien.  Rolf Sætersmoen ble overtalt og gikk inn i sitt 10 år som  leder i klubben. Finns bror, Svein Urdal, tok på seg jobben som lagleder under hjemmekampene da han ikke hadde tid til fullt engasjement.

Å finne ledertyper og overtale disse til å ta lederverv, viste seg å ble vanskeligere og vanskeligere.  Det endte med at en av spillerne tok tak og Erik Lund tok oppgaven i 1971. Dette var første året laget hadde inngått avtale om draktreklame.

En annen som ble overtalt til å satse igjen, var veteranen og publikumsfavoritten på “Asfalten”, Willy Løken (36) som hadde trappet litt ned de siste par årene. På Hamar var det en annen spillertype som hadde imponert Elverumspillerne, nemlig Svenn Erik Støldal.  En distanseskytter av rang og han meldte overgang.  Han var bare 17 år og litt fersk til å gå rett inn på A-laget.  Men han var meget treningsvillig og fikk med seg flere sesonger som en betydelig spiller på laget.

Godt å få avslutte med en Hamarsing (!) og vi kan se fram til flere historier fra 70-årene neste uke!

Ha en trivelig helg i høstens tegn og farger, og ikke glem Champions Leauge MC Motor Zaporozhye – Elverum på lørdag!

Hein S. Ekeberg