1997-2005. ÅTTE SLITSOMME OG TUNGE ÅR I MOTVIND
Elverum håndball går nå inn i en vanskelig og tung periode både sportslig og økonomisk. Sesongen 1997/98 skulle vise seg å bli den tyngste og mest krevende av dem alle. Dårlig økonomi, mangel på toppspillere og mindre kontinuitet i treningsarbeidet gjorde at laget slet tungt.
Den nye treneren, Morten Fjeldstad, var en ny trener med ideer og initiativ med mange offensive tanker. Mange av de etablerte spillerne med mest rutine hadde sluttet, men erstatterne i form av unge, nye talenter gjorde at treneren hadde tro på at laget kunne greie seg i serien. Men dette skulle vise seg å bli vanskelig.
Det var alltid den samme leksa i kampene med bra start og jevne førsteomganger, men som deretter endte med kraftløse avslutninger og tap i
2. omgangene. Allerede i første kampen mot Heimdal var dette mønsteret, samtidig som nøkkelspiller Frank Bredesen ble skadd og ny junior måtte bekle plassen. Laget ble dermed ytterligere svekket.
Før sesongen hadde Storhamar og Våler trukket sine herrelag fra sine serier. Dermed fikk Elverum tilført 5 spillere som ville prøve seg på et høyere nivå. Elverum hadde bare tre spillere med toppserie-erfaring i tillegg til den nye playmakeren Stian Tønnesen med fartstid på bra nivå i Sverige. En annen Elverumsing, Morten Rasch (bror til Stig) hadde bare 36 registrerte A-kamper fra før, men hadde ingen ambisjoner om å bli noen full erstatter for broren sin.
Så ble den andre kampen en real opptur hvor de slo Fyllingen på hjemmebane og optimismen blomstret igjen. Men det skulle vise seg å ikke vare. De ble mer og mer ensomme på bunnen av tabellen med skarve 2 poeng. Men bak de negative tallene skjulte det seg tross alt noe positivt. En kamp endte med ettmålstap, fem med to mål og en med tre. De spilte svært ofte jevnt eller bedre enn motstanderen, men “sprakk” som oftest på slutten med en gjeng spillere som manglet selvtillit. Lagets keeper, Bård Kristiansen sa det slik:” I fjor hadde vi et lag på papiret som gjorde det mye dårligere enn forventet. I år er laget klart svakere på papiret, men har spilt en del bra”. Han spilte såpass bra at han ble landslags-keeper etter et opphold siden debuten i 1993.
Men dette hindret ikke at laget, det 6. og siste året i eliteserien, måtte ta den tunge veien ned i 1. divisjon.
Så må vi ikke la tungsinnet ta overhånd inn i helgen, men nyte sommeren helt til den slipper taket!
GOD HELG!
Hein S. Ekeberg
