Min første sesong som leder i Elverum Håndball er over. En sesong som har gitt meg mange inntrykk og opplevelser. Jeg har lært mye om ulike ting, og føler jeg har kommet godt inn i klubben. Såpass godt at jeg gleder meg til en ny sesong.

I stedet for å ramse opp alt som har skjedd denne sesongen – som hadde blitt en roman på 847 sider – så skal jeg prøve å beskrive min første sesong med bokstavene E L V E R U M.

E – Enere

I denne klubben og i denne byen er det en vinnerkultur som jeg aldri har opplevd før. Men hva er egentlig vinnerkultur? «Det sitter i veggene» sier folk. Men det er ikke veggene som analyserer motstandere i senk, vinner gull, skaper business mellom partnere, gir idrettsglede for jenter og gutter i alle aldre, får Leif Tore Surén til å skrike på radioen hver helg, eller som stiller opp frivillig for klubben – enten som trenere i Yngres avdeling, loddselgere, moppere, gulvleggere, reklameansvarlige osv osv.

Det er folkene i og rundt denne klubben som skaper vinnerkulturen. Man har klart å gi folk en følelse av at alt man gjør har en verdi for resultatet – noe det også har. Hvor hadde Elverum vært uten Taiga’n, ildsjelene, samarbeidspartnere, publikum eller de lokale mediene? Denne vinnerkulturen bør du som leser dette være stolt av, for du har mest sannsynlig bidratt på en eller annen måte til at Elverum er den store Eneren i Norge. En vinnerkultur jeg fortsatt må lære meg slik at den sitter i ryggmargen.

Nå skal det sies at vinnerkulturen faktisk også er på veggene i Elverum, gjennom Wall of Fame. Det gjør kanskje kulturen enda sterkere? Å spille for Elverum skal være stort. Det forventes mye av deg, men hvis du er deg selv og gir alt vil du bli elsket!

L – Læring

Denne sesongen har vært hektisk. Mye skjer i klubben hver dag, i både Herre-, Dame- og Yngres avdeling. Hver uke får jeg spørsmål jeg ikke kan svare på, noe som gjør at jeg må lære meg nye ting hele tiden. Det har ofte føltes veldig kaotisk, og man merker ofte at det man har planlagt å gjøre må prioriteres bort fordi man må finne ut andre ting først. Jeg er veldig glad for at jeg har mye folk rundt meg i klubben som hjelper meg slik at jeg kan ta de riktige beslutningene. Det er mye ansvar å være daglig leder, og det er av og til vanskelig å ta en avgjørelse i en så tradisjonsrik klubb når man er helt ny. Noen ganger sier man «ja» litt for fort, og noen ganger sier man «ja» litt for sent. Det er veldig mye læring i dette, og jeg tror jeg er en mye bedre leder nå enn da jeg kom til klubben. Så får man bare håpe at man fortsetter den stigningen – man kan aldri bli utlært.

V – Veien til Oslo Spektrum

«Vi får ses i Spektrum» fikk jeg høre fra mine venner i Halden da jeg starten den nye jobben i Elverum. En spøk da, men 29. desember ble det f*** meg alvor av det. Elverum-Halden i NM-finalen var en merkelig opplevelse. Veien til Spektrum var også spesiell. Sammen med mange elverumsinger satt jeg på Scandic Central da gutta vant over Kolstad i kvartfinalen. En helt fantastisk opplevelse som får meg til å smile mens jeg skriver dette. Samholdet jeg følte da, som veldig fersk i klubben, var herlig. Folk jeg så vidt kunne navnet på kastet seg rundt halsen min, sang og danset. Det var som å være tilbake i Bodø der vorspielene ofte kunne se veldig ut som denne kvelden på Scandic.

I semifinalene skulle ØIF Arendal møte Halden hjemme, og vi skulle spille borte mot Bækkelaget dagen etter. Jeg følte meg veldig sikker på at det ville bli en finale mellom ØIF og Elverum. Halden var skadeplaget, og dro til Sør Amfi uten sine tre beste spillere. Kalle Bjørkman og jeg hadde tatt turen ned til Sørlandet, både for å møte Umbro og for å lære om et datasystem som Arendal er meget gode på. I tillegg skulle vi få med oss semifinalen i Sør Amfi. Etter hvert som minuttene tikket mot slutt, og jeg skjønte at Halden hadde gått til finalen, ble alt veldig rart. Jeg gråt litt, av glede, og jeg var stolt. Samtidig var det noe inni meg som tenkte: «Pokker, nå er det uaktuelt at Elverum IKKE skal vinne dette gullet.» Jeg unnet, og unner Halden alt godt. Men å slå Elverum skulle ikke skje. Tenk på alle SMSer og snaps jeg ville fått da..!? he-he

I Spektrum var det mye følelser, og jeg husker ikke veldig mye. Det jeg husker best er at jeg var så sliten på kvelden, at jeg ikke klarte å bli så ellevilt glad som jeg trodde jeg skulle bli av et gull. Den elleville gleden kom uansett noen måneder etterpå, da vi sikret sluttspillgullet i Sør Amfi!

E – Endring

Å flytte til et nytt sted er ikke vanskelig hvis man er alene. Det er bare spennende. Men å flytte barn og kone vekk fra alt som er trygt og til et helt nytt sted uten familie eller kjentfolk rundt seg er en vanskelig prosess. En prosess jeg ikke var veldig god på. Jeg lærte veldig mye av dette, og jeg skal være veldig glad for at jeg har tålmodige personer hjemme som vet og forstår hvem og hvordan jeg er…

R – Rekord

13 poeng i verdens største klubbturnering. Smak litt på den. Norge har ikke prestert noe i internasjonal klubbsammenheng på mange år, faktisk ikke siden jeg hadde kviser og var i stemmeskiftet. Nå drømmer vi om avansement i Champions League. I tillegg kommer lagene bak oss til å gjøre det bedre i Europa også, noe som er veldig bra for norsk håndball. Det gjør det kanskje mulig å bli Nordens mest attraktive liga om 5 år?

U – Uenighet

Når man leser ordet uenighet så tenker man ofte at det er negativt. Det er det ikke i Elverum Håndball. I klubben er det stor takhøyde og ofte ganske heftige diskusjoner. Jeg tror det er det som driver klubben fremover. Jeg tror det også er det som gjør meg til en bedre og bedre leder. Jeg må lære meg at uenighet ikke er negativt og jeg må lære meg å sette ned foten når det er noe jeg virkelig mener. I denne klubben er man ikke sinte på person, men man kjemper for det man synes er viktig. Og man har en felles forståelse for at den andre har samme mål – at Elverum Håndball skal være den beste klubben!

M – Mestere

Elverum Håndball er per nå Norges beste lag på herresiden. I år ble vi cup-mestere og sluttspill-mestere. Men er du på toppen må du huske på at det er flere titalls klubber som ønsker å rive deg ned. Jeg tror det viktigste fremover er at vi ikke blir fornøyde, men strekker oss mot nye mål. Vi må ta vare på ildsjelene, supporterne, yngre spillere og ledere på samme måte som i dag – kanskje enda bedre også! Vi må aldri tro at vi kan flyte bortover og ta gull etter gull. Veien ned er bratt dersom man ikke er på «hugget». Hvis vi blir revet ned fra toppen fordi vi har blitt fornøyde, så vil det være en stor tabbe av oss. Hvis vi utvikler oss videre, både sportslig og administrativt, men likevel blir revet ned, så er det ok (i hvert fall nesten). Det vil bety at norsk håndball er større enn noen gang, og vi som klubb vil ha enda mer å strekke oss etter!

Til sist, tusen takk for en flott sesong! Takk til alle som har tatt imot meg med så åpne armer og store smil. Nå skal vi ikke bli fornøyde, men sammen kjempe videre for å bli enda bedre på hver eneste lille detalj. Det skal vi klare, så lenge vi gjør det sammen – Sammen for Elverum!

God sommer – vi ses neste sesong!

Med sportslig hilsen

Mads Fredriksen