I en veldig merkelig sesong der vi ikke har fått lov til å vise frem spillere som Luc Abalo og Dominik Mathe til vårt fantastiske hjemmepublikum, står vi allikevel igjen med en rekke gode minner i en sesong der alt ikke var helt som det skulle være.

Sesongen startet med tre komfortable og kanskje også forventede seiere mot henholdsvis Runar, Viking og Fjellhammer. Dette gjorde at både Børge Lund og laget følte at de var i rute inn i en sesong der store deler av spillerstallen og Michael Apelgren var borte for de hvite og svarte fra Østerdalen. Etter den fjerde strake seieren mot Kolstad, som skulle være ett topplag så var det en gjeng full av selvtillit som gikk inn i første kampen i Champions League.

Borte mot den portugisiske storklubben Porto var det ikke mange som forventet at Elverum skulle stikke av med seieren, men Alexander Blonz og hans lagkamerater spilte med hjertet langt utenpå drakten og vant til slutt 30-28. I den kampen satte et av verdens største talenter inn hele 10 baller, men fikk også seg en kneskade som gjorde at han var ute av spill i en lenger perioden. Allerede i kamp fem kom den mest imponerende seieren til Elverum denne sesongen, og det ga nok en enorm trygghet i arbeidet som Lund og Hamar la ned hver dag.

Etter dette ble det i Champions League, stortap mot blant annet Pick Szeged og PSG før de holdt både følge med Brest og Flensburg, men måtte se seg slått med 2 og 1 mål i de kampene. Seier nummer to kom i hjemmekampen mot Brest der Elverum vant 33-31 i en fantastisk lagseier. Hele 8 spillere satte 3 mål eller mer i denne kampen. En ordentlig lagseier, noe som også er en av nøkkelfaktorene for suksessen som laget er oppnådd de siste sesongene.

Etter dette ble det kun 1 poeng mot Vardar i en vår der vi kun spilte bortekamper i det beste selskap. Litt skuffende var det kanskje med bare 1 poeng mot Vardar, men når laget er på sammenhengende reise i lang tid så tærer det veldig mentalt, og når i tillegg 5 av spillerne var en måned i Egypt før dette så kan man vel se på det som en god prestasjon. Årets Champions League endte med to stortap mot ett av verdens beste lag, Barcelona. Om man skal oppsummere årets CL så er fem poeng flere enn hva vi fikk i den samme gruppen i fjor. Vi kom til en historisk sluttspillrunde, men så store tap som mot Barcelona var faktisk ikke godt nok, selv om vi ikke var inne i kamprytmen. Vi håper med hele hjertet at vi får en ny mulighet i Champions League neste sesong.

I starten av serien sto vi med mange kamper på rad med seier, men første skremmeskudd kom i Remmenhallen. Det var snakket mye om hva Luc Abalo kunne gjøre en sen onsdag i Remmenhallen, men til pause i denne kampen virket det som at kulissene spilte både Abalo og Elverum ett puss. 18-15 til pause til hjemmelaget var virkelig ikke det man hadde sett for seg. Heldigvis klarte Elverum å snu denne kampen, og vant til slutt 33-32 i en arena der Elverum har til vane med å slite veldig.

I bortekampen mot Haslum kom det årets eneste tap mot en norsk motstander. Bærumslaget spilte regelrett ball i hatt med seiersvante elverumsinger denne kampen. Å bli regelrett spilt ut av hallen av et heltent Haslum svei skikkelig for alle som følger Elverum tett. Selv om det er lenge siden begge lagene kjempet i toppen så henger det mye igjen i disse oppgjørene. Det så man også på rutinerte Anders Røe og Trond Tjemsland som var to av Haslums beste spillere denne kampen.

Etter dette vant Elverum alle kampene i serien og i seriefinalen mot ØIF Arendal dro Elverum frem sitt beste spill mot norske lag denne sesongen. Foran tv-skjermen lurte mange på om hvorfor kantstjernene Blonz og Abalo hvilte fra start, men Hedberg og Nilsen-Nygaard viste hvilken bredde som er i stallen til Elverum. 37-22 var neste surrealistisk, og mange trodde med det serien var avgjort. På grunn av Korona skulle det også vise seg at dette ble sesongens siste kamp. Elverum ble dermed seriemester med 4 poeng ned til Arendal og hele sju poeng ned til Drammen som endte på 3.plass.

I cupen var det først Viking og Runar som måtte seg slått av Elverum, før det var semifinale mot DHK. Drammenserne og spesielt Alexander Westby gjorde livet surt for Elverum i Terningen Arena. Oppgjøret var lenge jevnt, men en veldig god periode i den 2.omgangen av Elverum gjorde at Børge Lund og resten av laget fikk muligheten til å kjempe om cupgullet mot Nærbø som noe overraskende slo ut Arendal i sin semifinale. I cupfinalen ble årets første tittel sikret etter at Elverum hadde relativt god kontroll på Nærbø de siste 40 minuttene av oppgjøret. 37-29 ble sluttresultatet i finalen som for anledningen ble spilt på Hamar.

Foto: NTB

Med cupgull, seriegull, 5 poeng og åttendelsfinale i Champions League så har det vært en strålende sesong for Elverum, men vi skulle så gjerne ha jakten trippelen, helst sammen med våre supportere. Når situasjonen er som den er, uten sluttspill, så ser vi allerede frem mot neste sesong der vi igjen skal jakten den hårete drømmen med tre titler og spill i den gjeveste turneringen i Europa. Vi slutter aldri å drømme og heller aldri å jobbe steinhardt for å nå målene våre! HEIA ELVERUM!!