Kommentar: «Med lidenskap for en rund ball med klister»
Lengst framme på stolen i skifte mellom fosterstilling og utstrakte armer i full jubel, fant jeg meg selv en onsdagskveld langt uti mai. Jeg antar at jeg ikke var den eneste.
Elverum var på plass i Trondheim, på jakt etter å ta hjem håndballtronen trønderne har leid for en stor sum penger de siste åra.
Sett utfra budsjett og det faktum at halve landslaget står på banen for laget fra Trønderlag, skulle det nærmest være umulig å ryste pengebingen i Trondheim, men Ole Paus satte ord på det: «men man trokke på hva som helst i Elverum»!
Selv om den ene eksperten etter den andre i norske TV-kanaler langt på veg har delt ut sluttspillpokalen nesten før vi var igang med vårens vakreste eventyr, så skal det mer til for å ta ifra Taiga’n og Elverum hymnen gjennom snart 20 år, «Optimist» av Jahn Teigen.
7-1 sto det på tavla etter noen minutter i Trondheim, og selv om jeg nok dro meg like mye i håret på det tidspunktet som Christian Berge måtte utover i kampen, var det gledelig å innse at dette ikke var en fotballkamp mellom HamKam og Sarpsborg, men noen minutter inn i min lidenskap for en rund ball med klister.
Og like selvfølgelig som at jeg satt lengst frem på stolen og kjefta, så svarte Elverumsgutta på timeouten til Børge og var straks tilbake i kampen!
Elverum hadde ikke gitt seg, Elverumsgutta skrudde ikke av TV’en og ga opp. De forsatte jakten, på magisk vis. Jeg elsker når Tobias Grøndahl bare vipper ballen over hodet, sneier øra til forsvarsspilleren og legger den nærmest på sølvfat i henda til Kassem Awad på linja i blinde. Men få ting kan faktiske beskrive den euforien jeg kjente på når jeg så Simen Søgaard, vår egen Simen oppvokst gjennom Yngres i Elverum, sette 7(!) mål og bli toppscorer mot Sander Sagosen og Co.
Elverum prøvde, dro det nok engang inn i siste spilleminutt i jakten på seieren i Trondheim, det gikk nok engang akkurat ikke. 30-28…..
Gjennom over 78 år har Elverum Håndball bygget stein for stein, og gitt opplevelser til en hel region, ja jeg drister meg faktisk til å si opplevelser for en hel nasjon. Denne kvelden i Trondheim var intet unntak, til tross for at seieren glapp.
Jeg kan umulig se for meg en eneste tom stol i Terningen Arena på lørdag. Det er en gylden mulighet til å utligne regnskapet og sikre en 3.finale om ei uke.
Nå sitter det antagelig noen tusen Elverumspatrioter hjemme i stua og analyserer og ergerer seg, for ikke å snakke om de noen hundre som er på veg hjem fra Trondheim i buss og bil. Det er akkurat slik det skal være, det er det som tar oss fremover og som alltid har gjort det!
Kveldens kamp er ikke over, denne finaleserien er så vidt igang! Det er bare å ta med seg alt inn i neste oppgjør, årets siste hjemmekamp. Da skal vi som klubb gi alt i alle ledd. Vi er optimister, vi har troa og vi skal aldri gi oss!
Dersom vi gir alt på og utenfor banen, får det bare være at vi er stemmeløse på søndag, det har gutta fortjent at vi gir tilbake!
Jeg er klar for å bue Kolstad ut av hallen fra innløpet og ut, jeg skal ta med meg engasjementet fra framme på stolen her hjemme i stua inn i vår egen storstue for å løfte gutta mot seier! Vi har gjort det før, og vi kan gjøre det igjen!
78 år lidenskap Vs ?????
Heia Elverum🖤🤍
/Magnus Stenseth
