Han lager bortekamp til hjemmekamp
18.12.12
Når Elverums håndballgutter spiller kamp, enten det er hjemme i Terningen Arena eller på bortebane rundt om i landet, er den noen som alltid er på plass: Først og fremst er det supporterne i Taiga`n, denne utrolige gjengen som støtter laget sitt i tykt og tynt og over alt, og så er det Leif Tore Surèn!
Og det er dette radiofantomet jeg har lyst til å gi en ekstra blomst nå. Ikke bare en, men gjerne en hel bukett. For med stort engasjement, entusiasme, evne til å leve seg inn i øyeblikkene og sitt frodige språk er han blitt et begrep og en verdifull ambassadør for Elverum og elverumshåndballen! Sett fra Elverum Håndballs ståsted er det kanskje utaktisk å si det, men jeg ser ikke bort fra at Leif Tore gjør at noen velger de livfulle radio-overføringene hans framfor å oppleve hjemmekampene ringside i Terningen Arena!
På den annen side: Når lytterne først har hørt han, kan det like gjerne være slik at de etter hvert blir fristet til å oppsøke arenaen for på nært hold å oppleve farten, spenningen og stemningen han forteller om. Og det skal han virkelig ha: På bortebane sørger denne fargerike, engasjerte og hemgjorte reporteren for at hjemmesitterne får kampen rett inn i stua! Bortekampene blir som hjemmekamper for oss gjennom Elverumsradioen og Leif Tore Surèn!
De håndballfaglige kunnskapene er ikke hans sterke side. Men det spiller ingen rolle. Han gir oss det viktigste: Innlevelse, begeistring, følelser… Dessuten har han lært seg at vi radiolyttere hele tiden må ha stillingen på måltavla og hvor mange minutter som er spilt. Hvem som scorer – i hvert fall for Elverum – krever vi også at han får med seg. Og det klarer han nesten alltid, også når spenningen er som en bågastreng!
Noen øyeblikk er heftigere enn andre. Som da Elverum spilte den avgjørende kampen mot Haslum og sluttspillseieren på tampen av forrige sesong og det vippet mellom suksess og nederlag. Da ble vi halvredde for siljubergsingen og helsa hans. For i Nadderudhallen gikk det nesten over styr for`n: «Åneiåneiånei, fy faen, nå går pumpa. Hen er hjertestarter`n, før nå er det nyss før je treng`n. Ååååå, je skjælv, je døvner bort i fingra, je døvner bort i ærma. Ååååå..! Jaaaaa, jaaaa, det er guuuullll, guuuulllll! U-hu-hu-hu-hu, æ-æ-æ, uhu-uhu… Elverum har gull!!! Je griiin! Je griiin!»
Hikstet Leif Tore!
Han har fått enkelte reaksjoner for de saftigste glosene sine. Det tåler han. Og jeg tåler i hvert fall glosene hans. For det er som han sjøl sier: «Je er hundre prosent meg sjøl og tenkjer at radio sker vara følkelig. Je prater itte om stussing og oppe i krysset, men je sèer at der kjæm`n Steffen over gølve, og der er det mååål», sier håndballkommentatoren som hele Elverums håndballmiljø har tatt til sitt hjerte.
Det ble mye skryt, dette her. Men det har dæven i meg denna siljubærsingen førtent, for å si det på en måte som han sjøl forstår!
Arne Flygind