THOR HENRIK NOHR – EN NATURLIG LEDER

Sjelden har Elverum Håndball Herrer hatt en mer naturlig leder på laget enn Thor Henrik Nohr. En av lagets største profiler gjennom mange år rett før og rett etter 1960. Det er ikke hver dag en 17-åring blir valgt til kaptein på A-laget! Dette underbygger hans unike evner som leder og samlingspunkt. Både da og nå sies det at Thor ble født med naturlige lederegenskaper.

Thor hatet å tape og det var en av grunnene til at han hadde så store ambisjoner på vegne av laget. Han ville være med å bestemme retningen i det han drev med, følge egne tanker og gi andre en følelse av tilhørighet. Han hadde en egen evne til å knytte kontakter med andre mennesker.

På laget var han, holdt på å si naturlig nok, midtback i forsvar. Han ville være med å styre spillet sentralt i banen og ta avgjørelser. Som spiller var han treningsvillig, hadde god teknikk og var utholdene. Han hadde god oversikt på banen og kunne lese spillet på en utmerket måte. Vinnerinnstinktet var fremtredende, kald og rolig i hodet og dette bidro nok til at medspillerne ble dratt med i hans tanker og væremåte. De forsto hverandre og dette var nok Thor sin styrke ute på banen. Med andre ord en selvskreven ledertype!

Thor understreket selv at generasjonsskiftet rundt 60-tallet var avgjørende for håndballens fremtid i Elverum. Nye ledere og spillere kom til. Han understreker at den nye sportslige innflydelsen ble representert først og fremst ved Stein Berg. Nå gikk utviklingen i en litt annen retning enn tidligere i form av en mer moderne måte å spille på. Herunder kontringsspill, et moderne forsvar og større utholdenhet og styrke hos spillerne.

Dette var noe også Sigo Bjers forfektet, en kreativ og nytenkende svenske, som kom fra Sverige som da var en stormakt i internasjonal håndball. Thor mente at Elverum fikk flere års utvikling på kortere tid med Sigo etter hans uttallige besøk i Elverum.

Thor synes det er vanskelig å fremheve noen spesielt på laget, men kan ikke komme utenom “bastanten”. Dette ble et begrep og utgjorde trioen Arnulf Bæk, Finn Urdal og Thor selv. Disse tre hadde et enestående samarbeid ute på banen, på trening og sosialt. Dette var viktig ute på banen at de kjente hverandre så godt. Han vil også nevne Olav Moe – uforutsigbar og begavet –, og Lars Magne Brataas – lynvingen. Begge eksponenter for spillestil. Han vil også ta med målvaktene som alltid var av høy kvalitet, så som Stein Erik Rasch, Hans Dølbakken og Jan Økseter.

Thor fremhever også miljøet i laget som supert og minnene var stort sett gode. Det eneste “malurtet i begeret” var at de ikke maktet å gå helt til topps. Men de ble jo Østlandsmestere og da var de jo best i Norge!

Desverre er ikke Thor med oss lenger da han gikk bort for kort tid siden. Men vi tar med hans tanker om framtidas håndball. Dette synes han er de viktigste punktene:

1 Plukke typer som fysisk og mentalt fyller de krav som settes.
2 Et lag trenger både store og fysisk små spillere.
3 Spisskompetanse for den enkelte spiller må prioriteres mer enn man gjør idag.
4 Laget må bestå av spillere som kan løpe fort og lenge. Tempo vil bli avgjørende i de fleste kamper.
5 Hver spiller må trene mer styrke.
6 Målvaktene må ha en viss størrelse og være absolutt uredde for alle typer skudd.
7 Trener/lagleder må kunne lede laget slik at ro og beherskelse kan overføres på banen.

En klok mann, han Thor!

Vi går da inn i helgen med optimisme for framtida og i Thors ånd for hva som er fremtidas håndball!

GOD HELG!

Hein S. Ekeberg