EKSTRAHJELP FOR MÅLVAKTER, OVERGANGER OG ENGANGSSPRØYTER

Store seiere vokste ikke på trær på 1960-tallet. Imidlertid ble det satt personlig rekord i seiersmargin i en obligatorisk kamp under 3. runde i NM det året: Elverum slo Wing fra Trondheim 48-8 og den rekorden står vel ennå!

Som en kontrast til dette, så sier tallene mye om Jan Økseters prestasjon i semifinalen mot Nordstrand noen runder senere i NM. Elverum ledet 4-1 ved pause og ved full tid står det 6-6!  Etter to ekstraomganger sto det 9-9, men Nordstrand vant til slutt

13-10. Han var ikke mye dårligere han som sto i det andre målet heller, nemlig landslagsmålvakt Stein Gruben.

Foran utesesongen i 1963, ble det bestemt at det skulle satses mer på bedre fysikk og grunntrening.  Det var en mann i distriktet som pekte seg ut som en naturlig ekspertkontakt, nemlig Johs Tennmann.  Han var fylkets idrettskonsulent og senere kjent som skøyte-elitens suksesstrener.

Tennmann var nærmest en perfeksjonist i sitt trenerarbeid.  Han la hovedvekt på kondisjonstrening, grunnstyrke for kast og fotarbeidet i forsvar.  Før dette ville han ta noen tester og skjønte raskt hvorfor Elverum ikke hadde flere som var gode i andre idretter.  Det var håndballen som hadde fått talentene!  Jan Cato Nabseth og Finn Urdal imponerte Tennmann med sine 300-metere og kommenterte tørt at å legge på 100 meter for disse to, så kunne han trene dem opp til medaljer i NM i friidrett!

I tillegg til grunnprogrammet ble det også behov for styrketrening.  Det ble bygget mange kilo muskler i kjelleren til politimester Urdal – far til Finn.  Her kunne spillerne trene til individuelle tider etter at det ble laget manualer på Heramb-verkstedet.

På overgangsmarkedet var det ikke store bevegelser, men de første kom fra naboen Hernes.  Det var to som utmerket seg spesielt, nemlig Tore Øverby og Rolf Lundberg. Begge 19 år gamle og store talenter.  Å ta kontakt med Hernes for overgang, var som å banne i kjerka! Borgekrig og svik lå i lufta, men gutta tok selv kontakt med Elverum foran 1963-sesongen og var selvsagt velkomne.  Begge ble svært nyttige spillere for Elverum i flere sesonger.

Elverum-håndballen var i stor vekst og det ble etter hvert ymtet frampå om bygging av ny hall.  Man kan trygt si at det ikke var politisk stemning for et slik prosjekt i trange økonomiske tider. Men en sak kom veldig beleilig inn i bildet: Nemlig engangssprøyter! Dette var noe helt nytt på sykehusene og det var ingen sak å få tak i kasserte sprøyter. Disse ble lagt rundt omkring i søppelkassene rundt Østmohjørnet og ble plukket opp av kommunens renholdsarbeidere ved tømming.  Lokalpressen fikk tak i historeien og bekymringsmeldingene lot ikke vente på seg etter store oppslag i avisen. Narkotikaen var i ferd med å innta Elverum!

Nye politiske signaler om tiltak for ungdom poppet opp i avisen. Etter forslag fra rådmann Slettan og Rolf Sætersmoen om å kombinere gymnastikksaler til skolene med en idrettshall, så var ikke veien lang til at Elverumshallen var et faktum!

Men det er en historie vi skal komme tilbake til ved en senere anledning.

Ost er ost, men hall er hall og ball er ball!  Heia Elverum!

GOD HELG til dere alle!

Hein S. Ekeberg