Endelig finale-seier!

Etter tre sure tap i NM-finaler på 60-tallet, så var det endelig Elverums tur til å bryte forbannelsen. Denne blide gjengen sto bak den bragden i 1980 – i oldboys-cupen! Gutta slo Fjellhammer i finalen for spillere 35+. Ikke rart gutta er så blide! For å sitere Lars Magne Brataas: “Det er ikke så mange lag med så mange spillere over 35 år med så få kilo overvekt, så vi vinner på farten!”, sa`n før kampen og ble toppscorer med 6 mål.

“Julecupen”
Det ble i romjula 1979 satt igang en turnering i den nye Rolfshallen i den hensikt å knytte tettere bånd i håndballmiljøet i Elverum.
Elverum ble inndelt i 6 bydeler: Øver-Leiret, Nord-Leiret, Søbakken/Vestad, Sør-Leiret/Hanstad, Fjeldset og leiret. Hvert av lagene hadde spillere som hadde vært på A-laget tidligere i en “sosial happening” i durabelige prestisjeoppgjør!

Turneringen ble veldig vellykket og året etter i 1980, ble det åpen hall i Elverumshallen. 60 spillere møtte opp inkludert 18 landslagsspillere. Mange
tilskuere kom for å se sine gamle helter og lovende unge stjerner i prestisjetunge oppgjør. Øver-Leiret vant for andre året på rad med Arnulf Bæk og Per Flygind i spissen. Men det viktigste var fellesskapet mellom 2-3 generasjoner spillere og den følelsen av å tilhøre den store håndball-familien i Elverum.

Bildet 2:
HEIA ! Humor under Julecupen. Her er det Thomas Johansen (6) i Fjeldsethlia-hatt som heier på Vestad`s Ottar Berget.

Utover 1980-årene
Et hvert lag har behov for trenere og ledere i sin klubb for å drive virksomheten. Det ble imidlertid vanskelige tider og mye uro, mye på grunn av et veldig variert ambisjonsnivå blandt spillere. For noen var 2. divisjon ikke godt nok, mens andre igjen synes det var en grei divisjon å ha “som hobby”.
Dette ga seg utslag i en god del misnøye i miljøet, særlig rundt lag og laguttak.

Arnulf Bæk f.eks. var ikke villig til å ta plassen fra unggutta. Han var fortsatt aktuell som spiller, men var ikke direkte imponert over den holdningen noen av gutta hadde. Det var stor avstand mellom den sterkeste og svakeste i kjeden og Arnulf var klar i sin tale vedrørende dette:”Jon Refseth og Arne Steinsvåg er de eneste som virkelig har klubbfølelse. Og begge har kommet utenfra til klubben. Tenk over det!”, sa han i et intervju. Klar tale fra en klok mann.

Jon Refseth sitt syn var:”Hvis organisasjonen bygges opp tidsriktig i Elverum, og vi får en trener-autoritet utenfra, så kan Elverum være på godt, gammelt nivå i løpet av 2-3 år”. Nå fikk Elverum sin autoritet i 1989 gjennom ansettelsen av Thorir Hergeirsson. Alle vet hvordan det gikk, så Jon hadde god teft!

Ha en fortreffelig aften med nogo attåt!

GOD HELG!

Hein S. Ekeberg