Historie fredag: «DER BOMBER AUS NORWEGEN»

Elverum håndball har fostret mange gode håndballspillere opp gjennom årene, men det er èn spiller som rager over de andre og det er Stig Rasch. En fenomenal spiller med en fryktet skuddarm og han var Elverums viktigste spiller i flere sesonger. Han fikk med seg 81 landskamper, spilte først i Sveits og videre seks sesonger som proff i Tyskland. Han oppnådde utrolige 999 mål i tysk Bundesliga og det sier sitt om «Der bomber aus Norwegwen»!

Men det var ikke mye som tydet på at han skulle få en stor idrettskarriere da han som smågutt ble lagt inn på Østlandske Vanførehjem utenfor Hamar. Han hadde så store hofteplager at han et helt år enten ble liggende på magen eller på et brett som han akte seg rundt med. Men han kom seg på beina igjen etter hvert og ble en særdeles aktiv ung gutt. Han likte å være allsidig innen idrett og deltok i orientering, skøyter, fotball, ishockey og – håndball.

Da han ble 16 år valgte han håndballen som sin idrett. Han hadde en utrolig skuddarm som plaget alle han kom i kontakt med på banen. Han begynte å kaste steiner eller snøballer sammen med kammeraten Jo Are Johannessen og det var alltid konkurranse. Etter hvert begynte han med spesialtrening. «- Å sitte og kaste var hardt, men treninga ga meg et kjapt skudd med kort bevegelse, og jeg ble god til å skyte uansett hvilken posisjon jeg var i. Jeg utviklet et skudd som var hardt selv om jeg var ute av balanse og i kronglete situasjoner», forteller Stig.

Han fikk sin A-lags debut i 1985 da Thorir Hergeirsson fortsatt var trener. Da var laget inne i et generasjonsskifte med mange sultne unggutter og laget fikk en skikkelig opptur med Thorir som trener. Da var det ingen nåde og standarden var satt. Det var vel det som skulle til, for laget ble godt og Thorir fikk etter hvert mye respekt. Han var streng, men rettferdig og alt gikk på skinner da han sluttet og Bogdan Zybulski tok over foran 94/95 sesongen. Da ble det endringer som Stig ikke likte. De gikk vekk fra 6-0-forsvaret og sesongen ble dårligere, spesielt i forsvar. Det ble uro internt i gruppa og Stig og Knut Olav Holt forlangte møte med Bogdan. Han gikk med på å gå tilbake til 6-0 i forsvar, og etter det tapte de bare èn seriekamp. Høydepunktet den sesongen, og i Stig sin karriere i Elverum, endte med sluttspillgull våren 1995. Det var da han scoret seiersmålet mot Runar med brukket hånd! Stig har alltid vært en tøffing ute på banen og alltid reist seg tross utallige smeller.

Tiden som proff i Tysk Bundesliga ser han på som rene eventyret og tida i Wuppertal gikk det veldig bra for Stig. I den første sesongen ble han ligaens toppscorer og kåret til lagets beste spiller av treneren. Hans beste minne i løpet av hele profftilværelsen var den sesongen, som nyopprykket og nederlagsdømt, slo de Kiel i deres egen storstue, Ostseehalle, med 10.000 tilskuere på tribunen. Stig hadde 8 skudd på mål og scoret på alle!
​

​ Det var en av de beste kampen han hadde noen gang hadde spilt.

Landslagskarrieren ble noe ujevn med forskjellige trenere og varierende tillit. Men han fikk med seg 81 landskamper og scoret 182 mål. Han fikk med seg to VM og ett EM som sine høydepunkter. Hans beste landskamp var mot Frankrike under VM i Japan hvor han ble kåret til kampens beste spiller av de norske gutta. Men etter 2001 ble det slutt på landslagsspill. Mye fravær på landslaget pga. klubbspill i Tyskland og litt skrantende helse, gjorde at han satte nesa hjemover igjen til Elverum i 2003 – for godt.

En flott proff- og landslagskarriere var over og takk for det du har bidratt med, Stig!

Så er det bare å pusse og støvsuge godstolen for resten av håndball-VM i Frankrike med ønske om fortsatt framgang for de norske gutta!

Ha en fortreffelig håndballhelg alle sammen!

Skrevet av
Hein S. Ekeberg