Trenerteamet har ordet: Kielce!

Elverum-Kielce

Terningen Arena er nok en gang kledd opp til fest. Champions League kamper har blitt arrangert her hvert år siden 2015 og det har blitt hverdagskost å få besøk av verdens største håndballprofiler. Likevel er det noe spesielt hver gang man går inn i hallen foran disse kampene. Det er noe med det rene gulvet, klappersene på tribunene og de forventningsfulle folka i arbeidsgjengen som skaper en egen stemning. Du skjønner at i dag gjelder det, det er bare å legge igjen alt av krefter i Terningen Arena og håpe at det holder. Erfaringen tilsier at ofte holder det akkurat ikke, vi har dessverre tapt flere kamper i Champions League enn vi har vunnet.  Det er likevel så sinnsykt deilig de gangene vi klarer det, som i forrige kamp mot Celje, slik at det er verdt alt som legges ned. Den følelsen når du kjenner bruset fra publikum bære deg fremover, den følelsen av at vi får til dette sammen. Sammen som et lag, en klubb og en by.

I dag skal vi nok en gang måle krefter mot de beste i verden. Vi skal møte verdens beste trener (etter vår mening), med et spillermateriale utenom det vanlige. Det er vanskelig å se for seg hvordan vi skal løse det, hvordan vi skal få det til. Taktisk er det sånn at man ofte befinner seg i vanskelige situasjoner mot disse lagene. Skal jeg gå frem å stoppe Sciko sitt skudd eller skal Karalek få ballen på linja? Skal Alex Dujshebaev få gå utside eller skal Moryto bli nektet vinkel? Kampen er full av store og små prioriteringer som må til dersom man skal kunne være konkurransedyktig. For at vi skal være i nærheten av seier må vi treffe på mange av disse valgene, vi må vurdere riktig mange ganger i løpet av 60 minutter. I utgangspunktet skal det ikke være mulig, Kielce er et verdenslag, et lag nesten uten svakheter.

Samtidig har vi tidligere prestert meget godt mot slike verdenslag. I 2016 slo vi Montpellier, i 2020 spilte vi jevnt med Barcelona og i vår spilte vi uavgjort mot PSG. Alle kampene ble spilt i Terningen Arena, hvor vi trener og forbereder oss og hvor vi føler oss hjemme. Det er noe med den følelsen man får når man går inn i Terningen. Følelsen av at sammen gjør vi det umulige mulig.

God kamp

Børge og Raymond