Fredags historien: NEDRYKKSPØKELSET
Sesongen 1996/97 ble en sesong utenom det vanlige og det var ikke mange håndballinteresserte i Elverum som egentlig forsto hva som skjedde med laget.
Den nye treneren, Gunnar Gunnarsson fra Island, med proff- og landslagsspill på CV`n, skjønte at han kom til en klubb med engasjement og folks meninger om hvordan motgang skulle takles og hvordan laget skulle se ut. Med andre ord mange meninger i en sesong som skulle vise seg å bli en eneste stor sammenhengende kamp mot nedrykk.
Dette var en tid med mange overganger av spillere for alle lag i sommerperioden. Det ble en handle-periode som eksploderte. Ca. 50 spillere ble kontaktet før stallen var klar.
Som nevnt tidligere forsvant Stig Rasch til Grasshoppers i Sveits og Matthias Matthiasson dro tilbake til Island. Laget så likevel bra ut på papiret og gjorde det ganske bra i noen treningskamper. Stig sin erstatter, venstrehendte Magnus Andersen fra Bodø, var en bra erstatter. I tillegg fortsatte Morten Helstad, Thomas Johansen, Hans Jørgen Bæk og Erik Regnåsen på laget og siktet mot en sluttspill-plass.
Slik skulle det imidlertid ikke gå. Misnøyen spredte seg i laget, i media og i miljøet ellers etter 8 strake innledende runder i serien med tap og det hele lignet mer og mer på en katastrofe. Positiviteten fra forrige sesong var som forduftet!
Vi noterer oss bunnrekord på tribunen med 267 tilskuere (!) i den 8. seriekampen mot Runar med tap 21-32 i Elverumshallen. Bunnen var nådd og samtidig fulgte dårlig økonomi med på lasset. Tillitsmannskrise i klubben i tillegg gjorde ikke situasjonen noe bedre. Det ble derfor diskutert om det skulle innføres en ny organisasjonsform for idretten i Elverum slik at de forskjellige lag og idretter ikke ble medansvarlige for hverandres økonomi.
Leder for Herrelagsutvalget, Alf Hermansen, kalte inn til stor-møte med alle berørte parter for å få en tilbakemelding fra spillerne og for å få en oversikt over problemene. Dette hjalp desverre ikke og problemene bare fortsatte selv om treneren gikk over som spillende trener for å hjelpe laget.
Å sparke trener var derfor ikke noe tema. Gunnarsson var meget fleksibel og strakk seg lenger enn langt for å bidra. Serien endte til slutt med 3. siste plassen som ga kvalik-spill. Selvtilliten var fortsatt dårlig og den dro de med seg inn i kval-spillet. 24-24 mot Heimdal i Trondheim og 20-19 seier i returoppgjøret foran 500 tilskuere i Elverumshallen ble en knugende affære.
Dermed sto Bodø for tur på bortebane og like jevnt her: 23-23. Returoppgjøret ble også en jevn kamp med 28-26 seier med en avslutning som ble Gunnarssons heltedåd! Hør bare: Bodø lå under et par minutter før full tid og gikk ut mann mot mann i forsvar for å vinne ballen. Det klarte de, først en gang og scoret til 27-25. Deretter en gang til til 27-26! Med 15 sekunder igjen kunne de utligne og vinne med flest bortemål. Det var da trener Gunnarsson slo til med sitt raid, stusset , fintet og løp forbi to mann og hele veien fram. Kjempehopp fra 6-meteren , ventet ut keeper og dundret ballen i mål! Håpet som hadde ligget i lufta halve sesongen , ble innfridd.
Noen ganger er gleden ved en enkelt seier like stor som en mesterskapstriumf!
Ha en ulidelig spennende helg med masse moro!
Hein S. Ekeberg