Kjære håndballvenner!
Jeg håper dere alle har en fin sommer, hvor dere får fylt opp både energi- og d-vitamin lageret.
Selv tilbringer jeg sommeren i Norrland, nærmere bestemt i Kalix som jeg vil si er Sveriges svar på Elverum. Her har de både skog, elv, og mengder av både multe og mygg. Man føler seg derfor nesten som hjemme, men bare nesten.
For de mangler en helt essensiell ting – nemlig Elverum Håndball!
Man føler seg nesten litt ensom når det går dager uten at noen stopper på butikken, eller på veg til jobb for å slå av en prat om håndballen. Og det er først da man reflekterer over hvor mye dette betyr.
Jeg vet ikke med dere, men for meg er dette noe av det fineste med klubben vår. Fellesskapet som skapes på så mange arenaer. Det skapes av alle barna og ungdommene våre som bruker fritiden sin på håndball, det skapes av foreldre som bidrar som trenere og legger ned utallige timer i hallen. Det skapes av våre spillere på både damelag, rullestollag og herrelag. Og ikke minst så skapes dette av alle våre supportere og tilskuere. For å bygge opp dette fellesskapet er våre frivillige helt sentrale, og jeg er så takknemlig for den positive innstillingen og arbeidsmoralen som de tilbyr klubben vår. Det kan nesten ikke beskrives med ord, men det kan oppleves og det er helt magisk. Sammen skaper vi et fellesskap som er helt unikt for vår by.
Etter en lang sesong var det mange som lengtet til sommerferie. Jeg brukte starten på sommeren til å reflektere over alt vi har oppnådd det siste året. Det er vanskelig å ikke starte med å dra frem sluttspill avslutningen til guttene våre. Dette var magisk fra start til slutt, og den avslutningen vi fikk i Terningen Arena i 2. finalekamp kan nesten ikke beskrives. Det var en stemning som gjorde at man til tider tenkte at taket ville lette, og jeg er ikke i tvil om at dette hadde mye av æren for at guttene til slutt greide å slå bortelaget.
I tillegg har vi ekstremt mange flinke håndballspillere i vår yngres avdeling. Våre lag hevder seg i alle turneringer vi deltar i, og Elverum er et velkjent navn også på yngres siden i håndball Norge. Dette er noe jeg er svært stolt av, men jeg er kanskje enda mer stolt av alle som faktisk er med i våre håndball lag. Vi er en viktig samfunnaktør, og dette er noe vi tar på største alvor. Så slagordet flest mulig – lengst mulig – best mulig er helt vesentlig for at vi skal kunne lykkes med dette.
På tampen av sesongen var jeg så heldig å få være med på rullestollaget sin avslutning. Det er imponerende å se hvordan man greier å manøvrere rullestolen rundt på banen, samtidig som man har fokus på håndballspillet. Av personlig erfaring kan jeg bare informere om at dette er mye vanskeligere enn det ser ut. Det at vi har greid å bygge opp et rullestollag, og nå er i gang med å også bygge opp et lag for barn er noe vi skal være veldig stolte av.
I tillegg har vi arrangert flere håndballskoler hvor barn og ungdom i alle aldere har svingt seg rundt på parketten og utviklet seg både håndballfaglig og sosialt. Og en av de mest givende prosjektene vi jobbet med i året som gikk var «Barnas Drakt» konkurransen. For et engasjement som kommunens barn og ungdom skapte rundt dette. Jeg er fortsatt overveldet over alle de fine tegningene som kom inn, og det var virkelig et drømmebesøk når vi var på Lillemoen og utropte vinneren.
Utenfor håndballbanen er det også blitt lagt ned stor innsats. Med 16 nettverkstreff og en egen partnertur til Flensburg så var året sammen med våre partnere en stor suksess. Det jobbes ekstremt godt og hardt opp imot våre partnere, og vi er både heldige og dyktige som har så mange fantastiske partnere som vi får samarbeide med.
I dag, mens jeg satt og så utover Bottenviken og fulgte trekningen til sesongens Europa League kvalifisering kjente jeg at engasjementet og inspirasjonen vokste i takt med motstanderen som ble trekt. Vi møter Melsungen i månedsskiftet august/ september – og vi starter dermed sesongen med en skikkelig manndomsprøve. Her blir det uten tvil helt avgjørende at byen viser frem fellesskapet og byr opp til samme fest som vi avsluttet sesongen 23/24 med, og vi vil selvfølgelig legge til rette for dette.
Med dette oppfordrer jeg dere alle til å feriere godt, bygge opp energilageret og gjøre dere klar til en vanvittig sesongstart.
Selv sitter jeg fortsatt og ser utover Bottenviken og hører på de kjente strofene til Jahn Teigen
«Jeg har en tro, jeg har ett mål som jeg skal finne
Jeg har en kraft og det er viljen til å vinne
Det får meg opp når jeg er nede om og om og om igjen
Optimist, jeg vet det går bra til sist
Så lenge jeg lever her er jeg en optimist
Jeg er en optimist»
Riktig god sommer!
Ida Borg
Daglig Leder